Vinterferie

Vinterferie betyr 9 vekkeklokkefrie dager for oss. Ingen alarm som vræler, ingenting man skal rekke.

Jeg kan ligge og strekke meg litt, og vente på at katten gjør det samme. Ned trappa går en tobeint og en firbeint sammen mot det hvite porselenet. Der har vi morgenmøte. Den ene gjør dagens første,den andre får en klapp og en smeig.

Han følger med for å sette på kaffien. Han vet at han får frokosten sin,før jeg går tilbake på badet.

Tilbake på kjøkkenet med håndkleet tullet rundt håret, blir den gule koppen tatt ned og fylt nesten til randen med det sorte gullet. Det som gjør blikket litt klarere og humøret godt. En skvett med melk og koppen er mer en full.

Nyhetene leses i sofaen med beina trukket opp,mens kaffien blir slurpet inn. Det er mye som foregår i lille Norge nå. Det er om vanlige folk, som ikke er vanlige folk. En prins som mister fatningen, for første gang,offentlig. De må ta vare på hverandre,sier han. Ja, det har han rett i, for det er ikke mange som tar vare på de nå.

Vinterferie er langsomme dager for tenåringen, som snart er myndig. Han sover så lenge han vil i ferien. Frokosten hans er den samme som den alltid har vært, to blingser med leverpostei. Forskjellen fra vanlige dager, er at jeg spør om jeg skal smøre de for han. Svaret er nesten alltid det samme, han kan gjøre det selv.

Det er bare en av oss tobeinte, som spiser frokost. Den andre sluttet med det i fjerde klasse.

Vinterferie er også å drømme om sol og sommerferie. Å tenke på den gangen gavebordet besto av en popcornmaskin. Å ha så lite å gjøre, at man kunne se på hvordan den virket. Livet er bedre i sommerferien.

God vinterferie fine folk