Min bestefar var forstander på et misjonshus.Jeg gikk på søndagsskole til jeg var tolv. Da gikk jeg med lua i hånda til han og sa at jeg tenkte det var på tide jeg sluttet. Han så på meg og sa du er den modigste i denne familien. -Du står opp for deg selv,selvfølgelig skal du slutte.
Han var en flott mann,som jeg hadde stor respekt for. Vi diskuterte mangt og mye,og han var min største inspiriasjon og mentor. Veldig lite om kristendom,men mye om livet. Når livet var vanskelig,var det godt å komme til han, og avogtil bare være der.
Da jeg egentlig var for liten til å klatre i epletrærne til mine besteforeldre, var jeg høyest oppe og plukket de gode grønne eplene.Det hendte jeg fikk omsorgs-kjeft,for han hadde utsikt rett på trærne. Men da jeg hadde spist for mange, og fikk jeklig vondt i maven,lo han høyt og spurte om jeg ville klatre opp i fanget hans og få litt trøst.
Mine besteforeldre hadde koke-kaffi og en kopp av den,så blunket man ikke på noen timer.Men jeg som var en kjent kakemoms og oppkalt etter min mormor,fikk all den kaka jeg ville ha. Men søsterkake,det var noe forferdelighet, men så var min mommos tropiske aroma nydelig.
Da jeg ble gravid med mitt første barn,ble det stor ståhei da jeg ikke ville gifte meg.Jeg fikk beskjed om å fortelle det til min bestefar selv. Jeg dro bort alene,fordi jeg ikke kunne utsette noen for det jeg tenkte kom. Jeg tenkte han kom til å bli mer rasende,enn jeg kunne forestille meg,så jeg var nok ganske blek da jeg kom inn. Da min mormor gikk ut etter en stund,snudde han seg og spurte hva som var i veien. Jeg kikket ned og sa jeg venter barn og vil ikke gifte meg. Han snudde seg rundt og så ut av vinduet i noe som fortonet seg som en evighet for meg. Jeg var forespeilet ett sinne uten like. Da han snudde seg,var jeg ordentlig redd. -hvis det er det som er riktig for deg,så er det smart. Jeg skulle gitt 500,- for og sett meg selv i det øyeblikket.
Jeg ble ikke trodd på det,så jeg skulle gjerne ha vært en flue på veggen,da min familie diskuterte dette i etterkant, og ikke minst hørt hva han sa. Det var han og fantomet,når de snakket,sto verden stille.
Da mitt barn var født,hadde vi en ny samtale om dåp og barnevelsignelse. Han spurte hva jeg egentlig ønsket for mitt barn,og jeg fikk det akkurat som jeg ønsket.Han var en av de beste støttespillerne jeg hadde da jeg var barn og ung voksen. Han døde en liten stund etter han hadde ordnet alt for meg.
Så de neste barna jeg fikk,ble ikke ført inn i meningheten. Da han var borte, var det ikke noe vits.
Jeg ble uthengt og utskjelt med store bokstaver,men ungene mine har klart seg fint uten søndagsskole.
Da jeg fant denne sangen som Eric Gudmunsen fra skottland,har skrevet,satt han ord og tekst på alt jeg har tenkt om dette,etter min bestefar døde. Min bestefar var sterkt troende,men veldig forut for sin tid. Jeg visste at han sto for det han sa og mente det like sterkt. Han snakket aldri stygt om noen og hadde han noe å si om noen,sa han høyt i fra til de det gjaldt.
Når folk har sagt at musikk har vært life-changing,har jeg tenkt mmmm og tenkt at jeg satt pekefingeren til tinningen og vred rundt. Men nå skjønte jeg hva de mente. Denne sangen er faktisk life-changing for meg, og min bestefar hadde elsket den. Endelig var det noen som tenkte som meg.
Min bestefar og Eric har bursdag på samme dag, og om jeg aldri fikk se Eric igjen,vil jeg aldri glemme denne spesielle mannen,med tekster som folk kjenner seg igjen i. Han er en dyktig musiker og en kunstner med ord,
AI har oversatt den, for de av dere som ikke er gode i engelsk.
Eric har bandcamp,hvor sangene hans kan kjøpes og lastes ned,men for meg som har kjøpt meg mannebil med cd-spiller,sender han fysiske cd til meg. Er det noen som vil bestille cder av han,fixer han det.
Bloksbergposten 
Legg igjen en kommentar