Det er faen meg nok.

Med barn med ADHD og/eller Tourette, kan det gå ei kule varmt. Avogtil kunne man tenke seg å denge de i veggen, og vise versa.

Da de fikk diagnosene, lærte jeg at det er smart med få grenser,men å overholde de,var det viktigste!!!

Og rutiner var bra,men ferier var absolutt best. Da var det slingringsmonn på mat,klær og leggetid.

Men når det gikk ei kule varmt, var det godt å slippe å bruke stemmebåndene. Da fikk de fingeren😉 (Jeg har nok veldig lange fingre, men det var ikke plass til «det er nok,» så da ble «d e nok.’

Jeg fikk diagnosene ADHD og Tourette syndrom selv,for 10 år siden.

Jeg var ekstremt god på skolen, til at ikke lekser og lesing ble gjort. Jeg kunne lese som seks-åring. Så det ble ikke oppfattet at ho som ikke kunne sitte stille noe sted, og var dødssliten hjemme,kunne ha bokstaver. Hun som sto på og jobbet natt og lyse dag, kjørte bil som en mannog byttet dekkene selv. Hun som plukket ut forgasseren og renset den,med innimellom lange negler, og monterte den selv,var bare ei gutte-jente.

Spesielt🤪

Adhd og tourette er superpower for meg.

Men «my home is my castle.»Her er det bare de nærmeste som kommer inn. Hvile og rekreasjon er ordene. Og de nærmeste vet når det er som tøffest, da står det meste på hodet. Jeg har de beste, i det som til tider er kaoset uten ende. De forstår hva jeg trenger.

Singel… jepp… jeg får det ikke til likevel…