My home is my castle

Mitt hjem er min styrke, og ikke minst ro og rekreasjon.

Her sitter jeg og skriver og funderer på livet.

Stort sett står det på hodet her, og jeg liker det sånn. Det er alltid en sitteplass eller fem klare for de som har pass til å komme hit. Det er de som kommer for å besøke meg og ikke oppned huset mitt. De som vil vite hvordan jeg har det og vil se på alle prosjektene jeg har. Det er de som mumser i seg gjærbakst og kake,med koppen i hånda og beina opp i sofaen. Det er de som lurer på om jeg kan hjelpe med ett og annet prosjekt de har. De som trenger en pause fra livet sitt.

Og ikke minst, det er de som jeg kan stole på og fortelle alt til,eller nesten alt. Vi har vel alle en hemmelighet eller to. Eller…

Når jeg tenker på det nå, vet jeg ikke om jeg har så mange hemmeligheter, for de utvalgte. Ellers har jeg mange hemmeligheter. Om de er så viktige,vet jeg ikke,men mange hemmeligheter har jeg.

Nå skriver jeg «så blekket spruter,» og gleder meg storveis over det.

Det er bare de utvalgte som vet.