Forfatter: Ruth Kristine Halvorsen

I høst trengte jeg ny bil,etter en unnamanøver for Bambi. Bambi kom fra det i høyeste grad i live,det var verre med bilen.

Hva tenker folk at ei dame på strax 57 trenger…. En liten bil med plass til sønnen og 4 poser. En bil som ikke koster no særlig å kjøre med. Ett knøtt som man kan løfte av veien. Ett lite rødt tyttebær,eller noe man kan bruke som hundehus også. En bil som ikke damer bruker når det er vinter og glatt. Ja, det er nok sånn de fleste ville tenkt.

Men jeg ville ikke ha ett hunde-hus. Jeg vil ha en bil som det var plass til en liten flodhest i.

Jeg ville ikke ha en parkert bil på vinteren. Jeg vil ha en som jeg kunne bruke hele året.

Jeg ville ikke ha en bil man kan løfte av veien. En bil som jeg kunne dra opp andre med, passet bedre til en sånn som meg.

Nå er jo ikke jeg helt ny lengre, og det er lenge siden jeg brydde meg om lakk og lær😉 Og da denne bilen dukket opp i innboxen min,tenkte jeg at en snarlig veteran var akkurat det jeg trengte.😉 En knall-sterk diesel motor, 4wd, og plass til en middels flodhest inni, og ikke minst, rene brøytebilen på vinteren og til å dra båthengeren med om sommeren.

Så kontoen ble tømt og bilen betalt. Den ble lastet på henger og levert hos meg etter mørkets frembrudd.

Jeg satt meg inn i en bil som luktet som en skitten arbeidskar. Jeg vred på nøkkelen og hørte på lyden og tenkte dette er bilen min.

Sønnen syntes også bilen var tøff.

Noen dager etterpå, skulle vi vise bilen til sønnens kamerat. Han sto og kikket lett målløs på bilen en stund, før han snudde seg og så på meg og sa «du har jo kjøpt en manne-bil.» Jeg kunne ikke bli gladere.

La meg få presentere; -96 model, 2.5 l diesel, Mitsubishi Pajero.

Den er 27 år yngre enn meg,men mye sterkere,tror jeg.

Det er en ting jeg hadde glemt om biler som ikke er helt nye. Varmeapparat må justeres med vinduet. 😂

De fleste som kjenner meg,vet at jul er min høytid, selv om den siste var spesiell.

En liten stund før jul, fant jeg denne musikeren på Tiktok. Han satt i en gate i Dundee,Skottland, utkledd som den fineste julenissen jeg har sett. Han spilte munnspill og gitar og sang julesanger. Jeg var fortapt😉❤️

Han heter Eric Gudmunsen, og er fra Dundee, Skottland, men tilfeldighetene råder her, hans oldefar er fra Trondheim.

Han kan mange fraser,ord og setninger på norsk, og han lærer kvikt.

Han skriver egen musikk og covrer nesten alt. Han har gitt ut flere plater.

Han er kvikk i replikkene og har laget politiske parodier, som virkelig setter sjokk i magen første gang du hører de, og neste gang, tenker du «takk for den brøl-latteren og alvoret. «

Jeg har jo naturligvis ikke hørt hele hans repertoar, men én favoritt har jeg fått. Den gikk på repeat fra han spilte den første gangen. Akkurat den sangen betyr mye for meg personlig.

Denne sangen var akkurat den jeg trengte. Den sier det meste. En dag skal jeg forklare.

Han er live på Tiktok på dagtid fra gatene i Skottland og avogtil hjemmefra på kvelden. Han har nesten 150.000 følgere der,men blir glad for fler.

Vi følger hverandre på sosiale plattformer og er venner.

Han skulle bare visst 😉😉❤️❤️

Vinterferie betyr 9 vekkeklokkefrie dager for oss. Ingen alarm som vræler, ingenting man skal rekke.

Jeg kan ligge og strekke meg litt, og vente på at katten gjør det samme. Ned trappa går en tobeint og en firbeint sammen mot det hvite porselenet. Der har vi morgenmøte. Den ene gjør dagens første,den andre får en klapp og en smeig.

Han følger med for å sette på kaffien. Han vet at han får frokosten sin,før jeg går tilbake på badet.

Tilbake på kjøkkenet med håndkleet tullet rundt håret, blir den gule koppen tatt ned og fylt nesten til randen med det sorte gullet. Det som gjør blikket litt klarere og humøret godt. En skvett med melk og koppen er mer en full.

Nyhetene leses i sofaen med beina trukket opp,mens kaffien blir slurpet inn. Det er mye som foregår i lille Norge nå. Det er om vanlige folk, som ikke er vanlige folk. En prins som mister fatningen, for første gang,offentlig. De må ta vare på hverandre,sier han. Ja, det har han rett i, for det er ikke mange som tar vare på de nå.

Vinterferie er langsomme dager for tenåringen, som snart er myndig. Han sover så lenge han vil i ferien. Frokosten hans er den samme som den alltid har vært, to blingser med leverpostei. Forskjellen fra vanlige dager, er at jeg spør om jeg skal smøre de for han. Svaret er nesten alltid det samme, han kan gjøre det selv.

Det er bare en av oss tobeinte, som spiser frokost. Den andre sluttet med det i fjerde klasse.

Vinterferie er også å drømme om sol og sommerferie. Å tenke på den gangen gavebordet besto av en popcornmaskin. Å ha så lite å gjøre, at man kunne se på hvordan den virket. Livet er bedre i sommerferien.

God vinterferie fine folk

Da jeg var ca så gammel som på bildet,dro en ungene mine ut mitt første hvite hår av manken min. Det ble målt i mot de brune og ble funnet at det hvite håret var mer enn dobbelt så tjukt som de andre.

Det ble en heftig brøl-latter,før ungen sa «når du blir gammel, kommer du til å ligne madam Mim på en prikk.

Jeg gjør kanskje det…😉😉😉

Hvis du har en kjærste,samboer eller mann og han ikke har kommet med valentine-gave til deg, gi han en blomst.

Jeg foreslår blåveis.

Jeg er mamma til både to og firbeinte og for noen år siden fant jeg en ny plass i hjertet, til mommo-unger og. ❤️❤️💙, 💙💙 og 🩶🤍

De firbeinte har det vært mange av, i forskjellige utførelse,med og uten pels og tilogmed fugler,som er min største skrekk.

Jeg har flere sertifikater enn de fleste damer ihvertfall og er lengre i (c)m.o.h. enn de og.

Arbeidslivet var over for få år siden, men når kroppen får bestemme, blir det tid og ork til hobbyer, som ikke alltid passer en av mitt kjønn.

Da jeg fikk boremaskin for stein i bursdagsgave, var lykka stor.

Å slutte å røyke,var ikke så vanskelig som jeg trodde. Men i samarbeid med prolaps, passet plutselig ikke klærne mine lengre. Med 16-17 kilo ekstra,ble andre ting tungt, så nå gjør jeg litt innsats for at vekta og jeg skal bli venner igjen.

Jeg fant nemlig ut at BMI ikke står for bamsemums-index.

Sees plutselig

For dere som ser på kompani Lauritzen, så har dere sikkert hørt Dag Otto sier «å i sava».

Jeg er ikke fra samme by som han,men ikke langt unna. Og vi sier også å i sava,når uttrykkene må være milde.

Og allerede idag har jeg fått min første abonnent. Å I sava, jeg er stolt.