Blogg

Veien videre fra traumer,depresjon og annen elendighet, er å heales. Men du heales ikke for å klare å deale med traumene og depresjonen.Det kan du godt fra før.

Du må heales for å deale med det du ikke kan,lykke,moro og gøy.

Hvis folk hadde visst hva du hadde gått gjennom…..

Hvis folk visste hvilket liv du har levd…

Hvis folk visste hvor mye dritt du har opplevd….

Hvis folk visste hvor mange søvnløse netter,du har hatt….

Hvis folk visste hva du har slitt med…

Hvis folk visste hva du er god på….

Hvis folk visste hvor mange du har,som genuint er glad i deg…

Hvis folk visste hvor glad du er i livet….

Hvis folk visste hvor glad du er i dine….

HADDE DE SMELT IGJEN I BRØDSAKSA….

sa en av mine til meg, for lenge siden…

Les alt én gang til,unntatt de tre siste linjene.

Da du kom inn i vår alles familie,tenkte jeg mye om det.

Hva gjorde Haakon på de stedene du vanket ? Og hvordan skulle det gå med lysluggen du tok med deg?

Lysluggen som sto der i dress og sikkert vonde sko,som nesten alle gjør på 17.mai. Tålmodig og snill var han,og at dere to hadde ett nært forhold kunne alle mødre se.

Jeg tenkte på lysluggen da han ble storebror til en prinsesse, Hvem var han oppi det,ingen vanlig gutt fra Kristiansand ihvertfall, Han ble storebroren til en kommende dronning. Lysluggen var ingenting. Han var ikke kongelig heller.

Da han skulle begynne på skolen ble han fulgt av dere kongelige og pappaen sin.Hvem var han da? fikk han den oppmerksomheten han fortjente denne dagen?Det var nok ikke lett,for noen av dere.

Uansett Mette Marit,jeg er sikker på at dere har gjort det beste dere kan for han,alle sammen. Jeg tenker at han har hatt mange gode mennesker rundt seg, men å finne plassen sin i en slik familie,har ikke vært lett for han.

Kjære Mette Marit,fra en mor til en annen,det du står i nå,er helvete på jord. Ungen din har gjort så mye fælt,at han risikerer, og nok får,mange år i fengsel. Han må ta straffen for det han har gjort. Men det er ikke bare han som må,dere nærmeste får også straff. Å se ungen sin ødelegge flere jenter,bli beskyldt og bevist at han har gjort de mest horrible ting,det ødelegger ett mamma-hjertet.Jeg vet at mammahjertet ditt er knust. Å stå i alt dette som mor,kan jeg ikke klare å forestille meg hvor ille må være.

Så er det Epstein da. Hva gjorde du der? Om valgene dine der,var kloke,behøver vi jo ikke å lure på. Men at du til slutt,tok til fornuft,og kom deg unna denne mannen,var jo fint. At du kritiseres for omgangen av denne mannen,kan jeg da forstå,men det er da smartere folk som bevisst har omgått Epstein og brukt av hans penger og midler,og ikke minst tjenester.

Kjære Mette Marit,syk er du og. Med din lungesykdom,blir vel ikke hverdagen din bedre av alt dette stresset. At du holder deg unna rampelyset nå,kan jeg ikke bare forstå,men jeg tenker som mor,at det må være greit. At media mener at du bør komme med en uttalelse, tenker jeg mye om. Hvor langt skal media strekke strikken?

Kjære Norge,la Mette Marit få være mor til Marius nå. La henne få lov å komme seg,før hun blir spist levende til frokost av media og folk som tenker de er så mye bedre enn henne.La henne få lov til å ta kloke valg,hjemme.La oss vise raushet nå,for en familie,i knestående.

St.Patricks Day,17.mars er Irlands nasjonaldag.Det er en helligdag i republikken Irland og Bank Holiday i Nord Irland.Når 17.mars er på en lørdag eller søndag er den påfølgende mandagen Bank Holiday i begge land.

Egentlig er dagen er kirkelig minnedag for den hellige Patrick, Irlands nasjonalhelgens dødsdag.Han er omtalt som den som brakte kristendommen til Irland på 430-tallet.

Patrick bygde kirker,skoler og klostre. Han ble også kjent for å bruke the Shamrock,en trekløver-plante,for å forklare treenigheten,Faderen,sønnen og den hellige ånd.

Feiringen foregår over hele Irland,men også ute i verden på grunn av den store utvandringen fra Irland,I Usa er feiringen gedigen,men også i Australia,Japan og Norge blir denne dagen markert.

Den irske statsministeren og flere topp politikere drar over til den sittende presidenten i USA for å markere dagen sammen med han og de irske folkene der. Mon tro om de gjør det i år…..

Overalt feires det med den grønne fargen,på klær og hatter og de bruker trekløveret som et symbol,på å markere nasjonal identitet.

Maten denne dagen er som oftest saltet oksekjøtt og kål, og de farger guiness-Ølet grønt.

GRATULERER MED NASJONALDAGEN,IRLAND

I engelsktalende land finnes det ett yrke, som har en stor plass hos mange. The busker,eller trubadur om du vil. I Norge finnes ikke denne yrkestittelen, det finnes vel ikke som yrke heller. Men gate-musiker eller gate-sanger må bli det nærmeste.

Siden jeg ble kjent med Eric fra Skottland i fjor, har jeg lært mye,både om landet hans, språket og ikke minst menneskene der.

Eric spiller der han trives best, i gatene i Dundee. Han har favoritt-steder, som innbyggerne er vant til å se og høre han. De kommer stadig vekk bort for å slå av en prat, legge mynter og sedler oppi kassa,eller i hånda hans. Det hender noen kommer bort med kaffe med melk,uten sukker,som er favoritten. Og har de med en kake, er det fest. Dette er en vanlig greie i Scottland. Menneskene der er ett fint folk, som har respekt for hverandre.

Små-jenter og gutter i bleie-fu elsker Eric og det er virkelig gjensidig. Jentene blir kalt for toots (tutts)i Skottland og han synger mer enn gjerne twinkle twinkle little star og baby shark for de. At han ligner på julenissen, får han høre av de små,flere ganger i uka.

Han sier i fra hvis noen burde knytte skolissene sine, og han tillater seg frekkheter som «jøss, var det to for prisen av en,har mora di kledd deg,eller er Charlies engler på vei hjem så sent fra fest.» Han sier slike ting så spøkefullt at alle ler, og fniser litt.

Eric har ett stort repertoar, kanskje bortimot 1000 sanger, i alle sjangre. Han har skrevet masse sanger selv, og her er hans egen sang om the busker.

Her er også en låt han har skrevet selv, som vil for alltid være min «all time» favoritt-låt.

En sang som rørte meg langt inn i sjela er the old man. En hyllest til en pappa.

Utifra hva jeg sett,blir verden ett bedre sted å leve, pga the busker.

De dårlige nyhetene er at tida flyr…..

Og de gode nyhetene er at piloten er deg…..

Vi kan ikke alltid velge,men gjør nå for faen det beste ut av det livet du er blitt tildelt.

Mitt hjem er min styrke, og ikke minst ro og rekreasjon.

Her sitter jeg og skriver og funderer på livet.

Stort sett står det på hodet her, og jeg liker det sånn. Det er alltid en sitteplass eller fem klare for de som har pass til å komme hit. Det er de som kommer for å besøke meg og ikke oppned huset mitt. De som vil vite hvordan jeg har det og vil se på alle prosjektene jeg har. Det er de som mumser i seg gjærbakst og kake,med koppen i hånda og beina opp i sofaen. Det er de som lurer på om jeg kan hjelpe med ett og annet prosjekt de har. De som trenger en pause fra livet sitt.

Og ikke minst, det er de som jeg kan stole på og fortelle alt til,eller nesten alt. Vi har vel alle en hemmelighet eller to. Eller…

Når jeg tenker på det nå, vet jeg ikke om jeg har så mange hemmeligheter, for de utvalgte. Ellers har jeg mange hemmeligheter. Om de er så viktige,vet jeg ikke,men mange hemmeligheter har jeg.

Nå skriver jeg «så blekket spruter,» og gleder meg storveis over det.

Det er bare de utvalgte som vet.

Avogtil kommer jeg til å poste noe som ikke alle vet,kanskje ingen.

Hvis dere tror at dere vil kjenne meg godt, etter å ha fulgt bloggen ett år, jeg sier det bare «dere gjør ikke det.» Jeg lar dere vite litt om mitt liv, før,nå og drømmer, i små drypp. Jeg vet ikke om livet mitt er så jekli spennende,men det er veldig anderledes I hvertfall. Og jeg er anderledes.

Denne medlemskontingenten betaler jeg og ser glad ut,som vi sier på sørlandet.

Hvorfor jeg betaler den? Det betydde liv og død for meg for mange år siden, da jeg sto ubeskyttet.

Med barn med ADHD og/eller Tourette, kan det gå ei kule varmt. Avogtil kunne man tenke seg å denge de i veggen, og vise versa.

Da de fikk diagnosene, lærte jeg at det er smart med få grenser,men å overholde de,var det viktigste!!!

Og rutiner var bra,men ferier var absolutt best. Da var det slingringsmonn på mat,klær og leggetid.

Men når det gikk ei kule varmt, var det godt å slippe å bruke stemmebåndene. Da fikk de fingeren😉 (Jeg har nok veldig lange fingre, men det var ikke plass til «det er nok,» så da ble «d e nok.’

Jeg fikk diagnosene ADHD og Tourette syndrom selv,for 10 år siden.

Jeg var ekstremt god på skolen, til at ikke lekser og lesing ble gjort. Jeg kunne lese som seks-åring. Så det ble ikke oppfattet at ho som ikke kunne sitte stille noe sted, og var dødssliten hjemme,kunne ha bokstaver. Hun som sto på og jobbet natt og lyse dag, kjørte bil som en mannog byttet dekkene selv. Hun som plukket ut forgasseren og renset den,med innimellom lange negler, og monterte den selv,var bare ei gutte-jente.

Spesielt🤪

Adhd og tourette er superpower for meg.

Men «my home is my castle.»Her er det bare de nærmeste som kommer inn. Hvile og rekreasjon er ordene. Og de nærmeste vet når det er som tøffest, da står det meste på hodet. Jeg har de beste, i det som til tider er kaoset uten ende. De forstår hva jeg trenger.

Singel… jepp… jeg får det ikke til likevel…

Min bestefar var forstander på et misjonshus.Jeg gikk på søndagsskole til jeg var tolv. Da gikk jeg med lua i hånda til han og sa at jeg tenkte det var på tide jeg sluttet. Han så på meg og sa du er den modigste i denne familien. -Du står opp for deg selv,selvfølgelig skal du slutte.

Han var en flott mann,som jeg hadde stor respekt for. Vi diskuterte mangt og mye,og han var min største inspiriasjon og mentor. Veldig lite om kristendom,men mye om livet. Når livet var vanskelig,var det godt å komme til han, og avogtil bare være der.

Da jeg egentlig var for liten til å klatre i epletrærne til mine besteforeldre, var jeg høyest oppe og plukket de gode grønne eplene.Det hendte jeg fikk omsorgs-kjeft,for han hadde utsikt rett på trærne. Men da jeg hadde spist for mange, og fikk jeklig vondt i maven,lo han høyt og spurte om jeg ville klatre opp i fanget hans og få litt trøst.

Mine besteforeldre hadde koke-kaffi og en kopp av den,så blunket man ikke på noen timer.Men jeg som var en kjent kakemoms og oppkalt etter min mormor,fikk all den kaka jeg ville ha. Men søsterkake,det var noe forferdelighet, men så var min mommos tropiske aroma nydelig.

Da jeg ble gravid med mitt første barn,ble det stor ståhei da jeg ikke ville gifte meg.Jeg fikk beskjed om å fortelle det til min bestefar selv. Jeg dro bort alene,fordi jeg ikke kunne utsette noen for det jeg tenkte kom. Jeg tenkte han kom til å bli mer rasende,enn jeg kunne forestille meg,så jeg var nok ganske blek da jeg kom inn. Da min mormor gikk ut etter en stund,snudde han seg og spurte hva som var i veien. Jeg kikket ned og sa jeg venter barn og vil ikke gifte meg. Han snudde seg rundt og så ut av vinduet i noe som fortonet seg som en evighet for meg. Jeg var forespeilet ett sinne uten like. Da han snudde seg,var jeg ordentlig redd. -hvis det er det som er riktig for deg,så er det smart. Jeg skulle gitt 500,- for og sett meg selv i det øyeblikket.

Jeg ble ikke trodd på det,så jeg skulle gjerne ha vært en flue på veggen,da min familie diskuterte dette i etterkant, og ikke minst hørt hva han sa. Det var han og fantomet,når de snakket,sto verden stille.

Da mitt barn var født,hadde vi en ny samtale om dåp og barnevelsignelse. Han spurte hva jeg egentlig ønsket for mitt barn,og jeg fikk det akkurat som jeg ønsket.Han var en av de beste støttespillerne jeg hadde da jeg var barn og ung voksen. Han døde en liten stund etter han hadde ordnet alt for meg.

Så de neste barna jeg fikk,ble ikke ført inn i meningheten. Da han var borte, var det ikke noe vits.

Jeg ble uthengt og utskjelt med store bokstaver,men ungene mine har klart seg fint uten søndagsskole.

Da jeg fant denne sangen som Eric Gudmunsen fra skottland,har skrevet,satt han ord og tekst på alt jeg har tenkt om dette,etter min bestefar døde. Min bestefar var sterkt troende,men veldig forut for sin tid. Jeg visste at han sto for det han sa og mente det like sterkt. Han snakket aldri stygt om noen og hadde han noe å si om noen,sa han høyt i fra til de det gjaldt.

Når folk har sagt at musikk har vært life-changing,har jeg tenkt mmmm og tenkt at jeg satt pekefingeren til tinningen og vred rundt. Men nå skjønte jeg hva de mente. Denne sangen er faktisk life-changing for meg, og min bestefar hadde elsket den. Endelig var det noen som tenkte som meg.

Min bestefar og Eric har bursdag på samme dag, og om jeg aldri fikk se Eric igjen,vil jeg aldri glemme denne spesielle mannen,med tekster som folk kjenner seg igjen i. Han er en dyktig musiker og en kunstner med ord,

AI har oversatt den, for de av dere som ikke er gode i engelsk.

Eric har bandcamp,hvor sangene hans kan kjøpes og lastes ned,men for meg som har kjøpt meg mannebil med cd-spiller,sender han fysiske cd til meg. Er det noen som vil bestille cder av han,fixer han det.